Jeg har ønsket meg hund hele livet, og da jeg flyttet for meg selv kunne jeg endelig bli hunde.-eier. Jeg leste rasebeskrivelser fra perm til perm i alle disse årene, og visste noenlunde hvilke raser jeg kunne tenke meg.

I en gammel rasebok hadde jeg sett et bilde av en Borderterrier. Men å finne god informasjon om rasen greide jeg ikke og slo den fra meg. Helt til jeg møtte Kristin og Ronny  Bjølbakk  og Bordysk’s Steinsmetten på en lokal utstilling. Da de kunne fortelle bare positivt om rasen bestemte jeg meg tvert for at jeg ønsket å kjøpe hund fra dem.

Og slik kom Chili ( Bordysk’s Saguenay) til meg 1. Januar 2005.

Jeg hadde forberedt meg litt og bestemt meg for å finne noen aktiviteter vi kunne holde på med. Jeg kunne ikke tenke meg å drive med agility, men hadde sjekket litt rundt dette med redningshund trening, og syntes det var spennende. Da Chili var fire måneder gammel begynte vi å trene med NRO (Norsk Redningshund Organinsasjon), og Chili ble nærmest organisasjonens maskot.

Det er nokså uvanlig i Norge å bruke små raser til slikt arbeid, jeg har ikke hørt om andre.

I Sverige derimot er det flere borderterriere som er godkjente redningshunder.

Jeg ser få ulemper så lenge rasen er utholdende og robust, noe borderen absolutt er. Fordelene er mange, eneste ulempen i henhold til størrelsen må være midtvinters i en meter snø. Det kan bli for mye for en liten hund, men det kan jo bli for mye for en stor hund også.  Ellers er hun så å si like rask som en hvilken som helst annen hund i skogen, og tar seg like godt frem.

Chili elsker denne treningen, fordi den innebærer nesearbeid ved spor, løping i skog og mark ved rundering og belønning og lek med mennesker ved funn.
Hun er en riktig terrier; lærer fort og gir seg ikke før målet er nådd! Samtidig er hun utrolig enkel å jobbe med, selv for meg som er førstegangs eier.

Trening for å bli redningshund tar tid, opptil flere år. Men drømmen er å bli godkjent som redningshund ekvipasje, og så vidt jeg vet har jeg også Norges eneste borderterrier på dette feltet.

Det er nesten riktig, for nå har organisasjonen vår fått et nytt tilskudd, Magdalena med borderen Peik. Det er moro at flere ser de ulike mulighetene for disse hundene!

Jeg hadde aldri tenkt å begynne med agility, for det virket litt ”våsete” for meg, å fly rundt på en bane og rope og klappe i hendene. Men nå har jeg jo forsåvidt gjort det i andre sammenhenger et års tid allikevel, så jeg fant ut at jeg ville prøve. Nå har også begynt med agility! Det er skikkelig moro både for meg og hundene, og en helt annen treningsform. Derfor har jeg lyst til å satse litt på det fremover også, og fremgangen har vært veldig god på de få månedene vi har trent.

Chili har fått et cert på en utstilling i år,  jeg vil også prøve å få flere av dem fremover.

Hilsen fra Julie og Chili

Les mer på www.redningshund.no