| Border terrieren | ||
| Opprinnelse Border terrieren stammer fra de gamle jaktterrierne som fantes i grensetraktene mellom England og Skottland, og regnes som en av de eldste terrierrasene. Den ble opprinnelig også kalt Reedwater Terriers og Coquetdale Terriers fra områdene hvor de ble avlet på. Border terrieren ble brukt som skadedyrsbekjemper, hovedsakelig på rev, og skulle orke å følge jaktlaget en hel dag og enda ha krefter til å gå under jorden, hvis reven søkte tilflukt der. Den måtte derfor være høybent, rask og utholdende – og samtidig smidig Den ble anerkjent av den engelske kennelklubben som egen rase i 1920. ![]() Rasens egenskaper Rasens bakgrunn gjør den egnet til mange ulike aktiviteter, som jakt, spor, agility, lydighet, søk eller bare lek eller annen aktivisering sammen med familien. Borderen er glad, vennlig og kontaktvillig, aktiv av natur, og liker å være med der det skjer noe. Man må imidlertid ikke glemme at Borderen opprinnelig er en jakthund og at jaktlyst finnes i rasen. Jakt: Borderen er kjent for å være noe sen i sin utvikling av jaktlyst, så man skal ikke forvente at den er klar for jakt når den er under året. Den er spesialisert som hihund og man ser at Border terrier er blandt de terrier-rasene som egner seg aller best for slik type jakt. Selv om den i utgangspunktet egner seg til nærmest alle typer jakt, vil den ikke kunne utkonkurrere de rasene som er spesialisert på denne type jakt. Det er viktig å holde fokus på at Borderen er en utmerket hihund og respektere det i avelsøyemed, så den ikke mister sin ekspertise på sitt spesialfelt. Ønsker man ikke å bedrive jakt i praksis kan man stille på hiprøver og viltsporprøver, som er konkurranseformen.
Borderne brukes fortsatt på revejakt her til lands. Borderens oppgave er å være revesprenger – å få reven ut av hiet slik at jegeren kan skyte. Dette skjer i form av at hunden kommer ut av hiet først, og reven følger etter.
Det er viktig å vite om hiet er bebodd av grevling eller rev før jakten settes i gang, da grevling og rev oppfører seg ulikt. En grevling vil ikke forlate hiet, og må derfor graves frem. Siden Borderen er en sprenger, brukes det primært Dachs til grevlingjakt som forliggere; de ligger foran grevlinghiet og halser til jegeren har gravd seg frem og får skutt. Borderne fungerer derimot utmerket på grevlinger som skal fjernes fra uthus og lignende over bakkenivå. Borderen brukes også til jakt på elg, rådyr og hjort. Dens oppgave da er å være både drivende og støtende hund. Hundene slippes inn i skogsteiger hvor jegerne vet det finnes kløvvilt, og jegerne sitter da postert for å skyte det hjortedyret som blir drevet til deres post av hunden (-e). Borderen er kortdrivende, dvs at drevet foregår hovedsakelig i 5-20 minutter. Den fungerer hovedsakelig som sprenger – dens oppgave er å drive viltet ut av sitt område så jegerne får skutt. Borderen egner seg fint som ettersøkshund, og alle jaktlag er forpliktet til å stille med ettersøkshund. Da er oppgaven å spore opp skadet og skutt vilt ved å følge ferske tråkk og evt blodspor etter viltet. Noen bruker Borderen på minkjakt. Minken er som kjent en ilsint skapning, og Borderen jager denne i steinrøyser slik at jegeren får skutt. Kun unntaksvis dreper Borderen minken selv. Man kan også benytte Border som apportør av for eksempel vannfugl, men man skal være forsiktig hvis man har en Border som kan vise tegn til å være skuddredd da slik jakt forventer at hunden sitter hos jegeren til skuddet har falt. Totalt inntrykk: |
||